About Devita’R Cruise
Første morgen våknet jeg før daggry, vekket av det svake klinket fra ankerkjeden og lukten av sterk indonesisk kaffe som drev fra kjøkkenet. Vi lå like utenfor Padar, himmelen var fortsatt indigoblå, og noen av oss samlet seg på øvre dekk i tynne tekker. Kaptajnen hadde plassert Devita’R Cruise perfekt – man kunne se de buede ryggene på øya skifte fra svart til rustbrun mens lyset krøp inn. Allerede da solen nådde toppene og kastet skarpe skygger over buktene, føltes det som om vi hadde sett noe de fleste bare får oppleve i bilder.
Devita’R Cruise er 30 meter ren komfort – ikke overdrevet luksus, men alt fungerte og føltes riktig brukt. Det var fem kabiner totalt, og vi var på en delt 3D2N-tur med 12 gjester, så båten føltes aldri trang. Min Superior Ocean View-kabine hadde et ekte vindu (ikke et spyhull), en overraskende fast madrass og klimaanlegg som ikke sluttet å fungere, selv i anker. Fellesbadene ble rengjort to ganger daglig, og det var alltid varmt vann – en liten detalj, men en jeg merket etter andre turer der det ikke var garantert.
Vi startet dag én med landing på Kelor Island klokken 15. En kort klatretur opp skråningen ga oss det klassiske utsiktsbildet med turkis og sandbanker, deretter sen snorkling i rolige, klare vann like utenfor stranden. Tilbake om bord satte mannskapet i gang grillen på bakre dekk. Middagen var steikt mahi-mahi, stekt aubergine og friterte bananer, servert ved innekjøkkenets bord med hvelvningssveivere som svisket over hodet. Senere badet noen av oss i jacuzzi under stjerner som spredte seg over himmelen, og pratet lavt mens båten stillegående seilte mot Padar til neste dag.
Dag to var høydepunktet: soloppgang over Padar, deretter Komodo-rangerstasjonen på Loh Liang. Dragevandringen var surrealistisk – vi så seks av dem, inkludert én som rev i stykker et dødt hjortdyr like ved stien. Etterpå var Pink Beach nesten en lettelse – myk korallrosa sand, grunt vann som var perfekt til svømming. Vi snorklet ved Manta Point på ettermiddagen. Så tre mantar, én svømte så nær at jeg kunne se mønsteret på ryggen. Båten lå i anker nær Kalong Island om kvelden, og vi så himmelen fylles av fruktfugler som strømmet ut fra mangroveskogene i skumringen.
På dag tre stoppet vi først ved Taka Makassar – sandbank, blått vann, perfekt til et siste svømmeomgang. Deretter Kanawa, der vi hoppet ut fra baksiden i dypere vann og drev over revområder med papegøyefisk og klovnfisk. Vi kom tilbake til Labuan Bajo rundt klokken 15. Avreisen gikk raskt, og de hjalp oss med å ordne taxi til flyplassen. Ingen press på dricks, men jeg ga det likevel – mannskapet hadde fortjent det.
