About Yumana
Vi setter forstavlen mot strømmen når vi ankler ved Manta Point – det er den eneste måten å unngå drift når tidevannet snur fort utenfor Karang Makassar. Vårt 32 meter lange skrog ligger stabilt i bølgene, og gjestene våre står trygt på dekk mens mantaer suser forbi rensingsstasjonene rett under. Dette er ikke en liten krysser. Yumana er bygget for Komodo-ruta, og vi har trimmet seil og motor for å takle Savuhavets bølger uten å hamre. Fra Labuan Bajo til Padar i mørket, planlegger vi passasjen slik at første lys treffer den rosa sanden akkurat når komodofuglene begynner å røre seg i Rinca-skogene.
Båten har fire kabiner – Royal Suite, Signature, Deluxe og Superior – hver plassert for å sikre ro og gjennomtrekk. Royal Suite ligger akter med direkte tilgang til dekk, og vi har isolert maskinerommet slik at gjestene ikke hører generatoren etter middag. Gastronomiet leverer fersk mat hver time: bananpannekaker ved daggry, steikt mahi-mahi til lunsj, krydret kokosuppe om kvelden. Det finnes et skyggefulle øvre dæk med benker til seks personer, og vi fyller jacuzzien allerede ved 15:00 når solen synker bak Komodo Island.
Andre dag starter ved Padar – men ikke på den overfylte stien til toppen. Vi lander på nordstranden før klokken 06:30, vandrer ryggen mens tåken løfter seg, og er tilbake om bord til varm dusj før neste turistgruppe ankommer. Klokken 10:00 er vi ved Pink Beach – ikke bare for bilder, men for et 45 minutters snorkel langs korallranden der blå stjernefisk klyngrer seg til det underjordiske klipperiet. Etter lunsj seiler vi østover til Manta Point nær Karang Bajo, der strømmen er sterk. Besetningen markerer sonen med en flyteboje, og gjester går i ett og ett for å unngå forstyrrelse.
Kalong Island ved solnedgang er en selvfølge. Vi ankler tidlig, slår av hovedmotoren og ser fruktleddene svirre ut fra mangroveskogen klokken 18:00. Ingen søkelys, ingen støy – bare besetningen som serverer iste med sitrongress på øverste dæk. Neste morgen seiler vi vestover til Taka Makassar. Det er en sandbank som tørrlegger ved lavvann, men revranden er dyp. Snorklere dras med svak strøm forbi skjellfisk og klovnefisk-anemoner. Klokken 11:00 er vi ved Kanawa, der den vulkanske skråningen faller brått. Vi senker staget på babord – det er roligst i ettermiddagsvinden – og lar gjestene flyte til klokken 13:00.
Yumana skynder seg ikke tilbake. Vi slår av motoren nær Banta Island på returturen, lar seilene fange ettermiddagsvinden og serverer kaffe mens kystlinjen til Komodo forsvinner i horisonten. Den fulle 3-dagers ruta er 56 nautiske mil, og vi har planlagt hver etappe etter tidevannsporter og nasjonalparksjekkpunkter. Besetningen vet hvilke ankerplasser tillater overnatting, hvilke krever tillatelse, og hvor korallene er for grunt for kjede. Vi ankler aldri på rev – bare i sand eller silt.
