About Aimar Always
Vi holder styrbord stabilisator nede når Timor-havets dønning går gjennom Sape-stredet – slik holder vi oss i ro til ankers nær Kalong Island uten å dra. På 27 meter er Aimar Always ikke det største fartøyet ut av Labuan Bajo, men hun balanserer dypgang og bredde for å ligge jevnt i plutselige vindkast fra Padar. Jeg har sett billigere båter krenge for langt når ettermiddagens termikk slår inn, men vårt skrog ble bygget for denne strekningen. Hun sover 18 på bare to kabiner, så plassen føles aldri trang, og mannskapet på seks kjenner hver gjest ved navn innen den andre soloppgangen.
Dag én tidsjusterer vi ankomster til å møte den siste timen med lys. Hvis gjestene klarerer immigrasjon før kl. 15:00, presser vi rett på for Menjerite – ikke den overfylte Kelor – fordi korallskråningen der holder store trevallies selv ved lavvann. Soldekket settes opp med kalde håndklær og limedrikker innen kl. 17:30. Ingen taler, bare stille betraktning mens solen dipper bak Banda. Vi kjører ikke generatorer etter kl. 20:00; kabinlysene er lavspent LED, og de private badene bruker trykksatt saltvannsspyling – en liten ting, men det betyr ingen tilstoppinger etter to dager til havs.
På dag to er vi oppe kl. 04:45. Padars nordkam fanger første lys, og vi vil heller at du har det tomt enn bak en linje med tripod-bærende turgrupper. Turen starter kl. 05:30 – tørr sti, ingen tåke – og innen kl. 07:30 er vi tilbake om bord, og serverer stekte bananer og sterk kaffe på akterdekket. Så er det en 45-minutters tur til Komodo Island for dragevandringen. Rangere møter oss ved Loh Liang-kaien; vi har jobbet med de samme to i syv sesonger. De vet å peke ut ungene under casuarina-røttene, ikke bare de store hannene på stien.
Etter lunsj driver vi mellom Pink Beach og Manta Point. Mannskapet slipper ned to snorkellinjer – én ved renserestasjonen nær revpinnaklet, den andre langs sandkanalen der mantarokker glir ved middagstid. Vi jager dem ikke; vi plasserer Aimar Always der strømmen bringer dyrene tett innpå. Hvis tidevannet stemmer, fanger vi virvelen ved Rutong Rocks innen kl. 15:00. Der stabler ørnrokkene seg opp i strømmen. Solnedgang er ved Kalong, men bare hvis vinden er under 15 knop. Ellers flytter vi til Sebayur – stillere, og bioluminescensen vises bedre når vannet er flatt.
Siste morgen sikter vi mot Taka Makassar innen kl. 07:00. Sandflaket er vanligvis halvt nedsenket, men det er revkanten som betyr noe – det er der stimene av fusilierfisk svever i det blå. Vi tar et overflateintervall der, og drar så til Kanawa for en grunn korallsvømming. Lunsj er grillet skipjack med sambal matah, servert mens vi går for motor tilbake til Labuan Bajo. Vi kaster trosser innen kl. 15:00, med mindre marinaen er overfylt – da tøjer vi oss ut utenfor og tenderer gjester inn i par.
