About Dua Liveaboard
Vi setter Dua i strømmen utenfor Manta Point i gryningen, akkurat når solen treffer revet. Med sine 31 meter er Dua Liveaboard behagelig å manøvrere inn i trange bukter som Kanawa, men stabil når tidevannet river gjennom Sangeangpassasjen. Jeg har seilt med henne i seks sesonger nå, og det som skiller seg ut, er hvordan hun takler en plutselig bølgegang utenfor Padar – trevirkskroppen demper den ren, uten skjelving i dekket. Det betyr noe når gjestene står oppe klokken 06:30 med kaffe i hånden, klare til å ta stien opp Padar før varmen setter inn.
Dua tar med seg 12 gjester fordelt på to kabintyper: en Master Cabin og en Deluxe Cabin – begge med egen bad og utsikt til havet, innrammet av teakdetaljer som blir sløvd en gang i måneden. Vi tetter ikke sammen sengene. Master Cabin har egen loungekrok og ekstra lagringsplass for dykkere på langtur; Deluxe Cabin deler likestilling til de skyggefulle liggestolene på øverste dekk og kajakkene festet til styrbord. Det er stille fra maskinerommet – dobbelt skott med isolasjon – og vi holder klimaanlegget på lavt nivå hele natten, bare nok til å redusere fuktigheten uten å drukne lyden av bølger mot skroget.
Vår 3-dagers rute starter med ankomst om ettermiddagen i Labuan Bajo. Gjester går om bord klokken 14:00, får seg til rette, og så seiler vi 45 minutter til Kelor for et svømmebasseng i solnedgang. Neste dag ligger vi til anker utenfor Padar før soloppgang. Etter turen til toppen seiler vi videre til Komodo Island for å se komododrager på Loh Liang – rangers fører stien, vi tar oss av logistikken. Så Pink Beach ved middagstid, der sandens korallrosa farge skiner sterkest i direkte sol. Sent på ettermiddagen drifter vi ved Manta Point med snorkelledninger i overflaten – ofte sirkler mantene rundt ankerkjeden. I skumringen flytter vi oss til Kalong Island, der tusenvis av fruktfugl stiger fra mangroveskogene i bølger.
Tredje dag starter ved Taka Makassar – hvit sand i turkis vann, best sett fra bowen klokken 07:30 når lyset flater ut over overflaten. Vi går i land i en time, før vi seiler til Kanawa for en siste snorkeltur over revkammen. Dua’s mannskap lager lunsj – steikt revfisk, jackfruktsalat, kokosris – klar klokken 12:30. Vi er tilbake ved kaien i Labuan Bajo klokken 15:00. Ingen stress, ingen hektiske avganger. Hun legger til ro, ren og klar til neste gruppe.
Hun er ikke den største phinisen her, men Dua er bygget for rytme: forutsigbare tidevann, presis ankring og rolige morgener. Vi har en dykkekompressor om bord, men de fleste gjester snorkler – Manta Point, Kalong og reefet ved Sebayur er alle tilgjengelig fra overflaten. Øverste dekk har skyggefulle benker og et lite solbaderom, ingenting overdrevent. Vi har to kajakker og en paddleboard, som lanseres fra svømmeplatformen uten mye støy. Om natten er vi ofte den eneste båten i bukta – ingen flomlys, ingen generatorer som brøler. Bare mannskapet på vakt, og Dua Liveaboard som puster rolig i anker.
