About Sea Safari 8
Første morgen våknet jeg før soloppgangen, til den svake klangen av takling og lukten av sterk indonesisk kaffe som drev opp fra kjøkkenet. Himmelen var fremdeles indigoblå da vi ankret nær Wayag, den berømte slynge av mosetilvekste kalksteinfingre som stikker opp fra havet. Jeg satt på fordekket innpakket i en tynn tekk, og så horisonten farges gyllen. Da solen til slutt steg, var båten stille – bare skipsføreren og en dekksgutt som forberedte båten. Vi var det eneste fartøyet i bukten.
Den første fulle dagen brukte vi på å hoppe mellom øyene Wayag og Gam-øyene. Besetningen satte opp en skyggefull piknik på et strekk med hvitt sandstrand så fint at det skreg under føttene – ingen navngivning på kartet, bare et prikk i reiseruten. Etter lunsj snorklet vi ved Cape Kri. Jeg telte 17 ulike revfiskarter i ett og samme svømmetur, rett under overflaten. Sikten var lett 20 meter. En av guideene pekte på en pygmédvergfanefisk klemt inn i korall jeg hadde gått forbi uten å merke.
Sea Safari 8 føltes romslig, selv om den bare har fire kabiner. Med maksimalt 26 gjester føltes det aldri trangt, selv ikke ved måltider. Fellesdekket hadde dypt møblerte liggestoler, et skyggefulle spisested og en liten stasjon der kokken skar mango og lime hver morgen. Middagen ble servert familievis – steikt revfisk med kurkuma, stekt ris og sambal så frisk at den fikk nesen til å krible. En kveld spiste vi under stjernene med bare én svaiende lykt over hodet.
Andre dag dro vi sørover mot Arborek og manta-rensestasjonene nær Penemu. Dykkerteamet kjente tidvannet – de satte oss i vannet akkurat når strømmen la seg, og innen få minutter sirklet tre mantar under oss. Jeg flyt overflaten, sparket forsiktig og så vingene deres skjære gjennom vannet som skygger. Senere stoppet vi ved Arborek Jetty. Landsbybarna vinket fra den nakne bryggen, og noen av oss svømte over for å utforske korallene som vokste under pålene. Båtens naturforsker hadde fortalt oss om fellesskapets marine verneområde, og forskjellen var tydelig – mer fisk, mer farge.
Siste morgen startet i Dampier Strait, der vi gjennomførte en driftsnorkeltur langs revets kant nær Yenbuba. Vannet strømmet fort, men guidene holdt format, to foran og to bak. Etterpå vendte vi tilbake til båten for en rask frokost før vi satte kurs mot Sorong. Jeg brukte den siste timen på øverste dekk, bladde gjennom de utskrevne dykkerbildene som personalet hadde laget til gjestene. Ingen Wi-Fi, ingen signal – bare motorbrummen og det åpne havet.
Jeg hadde ikke forventet hvor stille det ville føles, selv med full båt. Besetningen beveget seg med ro og presisjon. Ingen rop, ingen stress. De visste at Raja Ampat ikke var en sjekkliste – det var en rytme. Og Sea Safari 8 beveget seg i den samme takt.
