About Otium
Vi sørger for at Otium har litt mer vekt i bowet når vi kjører vestover gjennom Dampier Straits ujevne vann – det gir en mykere tur for gjester som kommer rett fra langtur. Selv om hun er 48 meter lang, er hun ikke liten, men å manøvrere henne gjennom smale kanaler mellom Wayag og Sail krever presis gasshåndtering, spesielt ved daggry når morgensol flattner bølgene og gjemmer dybden. Vårt mannskap har seilt disse rutene i over ti år, og vi planlegger ankomster slik at vi unngår tverrstrømmer ved Mioskon eller tidevannsraser nær Cape Kri. Dette er ikke en båt bygget for overfylte ankerplasser. Hun er laget for å ligge alene, stille, i avsides bukter der det eneste lyden om natten er mantaer som fôrer seg.
Otium har kun én kabine. Det betyr to gjester, ikke flere. Mens andre båter stabler kabiner for å maksimere kapasitet, har vi forenklet opplegget til en enkelt mastersuite med privat tilgang til øverste dekk. Ingen delt salon, ingen kø til bad. Du våkner til lyden av mannskapet som lager kaffe på akterdekket, ikke til steg fra nabokabine. Suiten har kingseng på gimbals, teakskap bygget for å tåle sjøgang, og regndusj med konstant trykk selv når generatorer slår på.
Raja Ampats beste dykking følger ikke et tidskjemabasert program, men vi planlegger rundt tidevann. En typisk rute starter ved daggry med landgang på Gam Island for å se paradisfuglens paringsområder, mens båten omgrupperer seg til Boo Windows – den tynne sandbanken som deler to dype kanaler. Mot formiddag er vi i ferd med å drifte langs de bløte korallveggene ved Arborek Jetty, der pigmedøggfisk klynger seg til sjøvifte ikke bredere enn en finger. Ettermiddagen er til for steder med lav strøm: mangroverøttene ved Yenbuba, der wobbegonghai sover under røtter, eller medusasjøen på Kakaban hvis vi svinger østover mot Misool.
På lengre turer ankerer vi inne i Famøyene, der kalksteinformasjonene stiger rett opp fra 80 meters dyp. Mannskapet gjør tendere klare tidlig – vi bruker dem ikke bare til dykking, men også til landinger der det ikke finnes stier, ingen merker, bare uberørt kystlinje. Et av våre favorittsteder er en skjult lagune nær Salyawatif, kun tilgjengelig ved høyvann og lav strøm. Vi serverer kalde kluter og frisk papaya etter hvert dykk, ikke fordi det er forventet, men fordi etter 40 minutter på 30 meters dyp og sett skvader av fusilierfisk i det blå, kommer man tilbake utmattet.
Tilbake om bord serveres middag under stjernene hvis sjøen tillater det. Galetten kjører på induksjon, så suppe ikke skvulper og sauser holder seg sammen. Vi kjøper revfisk dagen før avreise fra bærekraftige fiskere i Waisai, og kokken marinert den i kurkuma, lime og fyrstikkroser. Ingen meny er lik den andre – vi justerer basert på hva som er fanget, hva som er i sesong, og om du akkurat har fullført en fem-dykk-rotasjon. Dette er ikke et flytende hotell. Otium er et arbeidsfartøy, med dykketanker på hoveddekket og navigasjonskart festet ved styret. Men hun beveger seg med et formål, og alltid i én retning: dypere inn i de stille områdene.
