About Lamain Voyage 2
Første kveld fortalte meg alt. Vi kom fram sent til Sebayur, akkurat da himmelen ble sølvglødende bak vulkanske rygger. Mens andre båter lå langt ute, gled Lamain Voyage 2 inn til buktens nordkant – nær nok til å lukte det tørre skogen. En ung dekksgutt, barføtt og stille, festet styrbordleine til et koralreven. Ingen rop, ingen motorskrig. Den stillheten var ikke et sludd – den var beregnet.
På 41,5 meter bærer skipet plass uten å føles tungt. De fire kabinene er plassert med hensikt – ingen felles vegger mellom Master og VIP, hver med egen inngang via teaktrapper utenfor. Jeg bodde i Superior-kabinen, akter, rett over vannlinjen. Pøtene viste våk etter båten hver natt, en strøm av flytende sølv. Allerede før daggry på dag to var vi på land på Padar, marsjerte i måneskinnets siste glød. Stien starter bratt, men svingene er jevnt anlagt, og mannskapet hadde satt ut termos med ingefærte ved første rygg.
Vi så komodovåger ikke i et innesluttet bur, men utstrakt nær vaktstasjonen i Loh Liang, halvt begravd i støv. Guideen, Pak Ade, pekte på tungen som flakset og tok imot vår lukt. Senere, på Pink Beach, var sanden ikke bare rosa – den var spiklet med røde foraminiferer, knust koral tydelig under lupen. Lamain Voyage 2s gjestebåt satte oss i knedypende vann, og vi vadede i uten å tråkke på revet. Ingen rep, ingen flytende plattformer. Bare riktig tidstakt.
Snorkling ved Manta Point ble ikke til kaos. Kapteinen plasserte båten oppstrøms, og vi gikk i én og én, 30 meter fra rensestedet. To mantar svømte samme sirkel i revet i 20 minutter, vingespissene veltet silt fra basalten. Tilbake om bord hadde skyllestedet både ferskvann og saltvannsdusj – en liten detalj, men etter to timer i strøm betydde det noe.
Siste morgen var vi på Taka Makassar klokken 07:15. Sandflaket steg fram som en speilvending, tynn og blennende. Så fulgte Kanawa – grunne laguner med havskilpadder som beveget seg gjennom tang. Vi forlot Labuan Bajo klokken 08:30 på dag én, vendte tilbake klokken 14:00 på dag tre. I mellom føltes ingen program fastlåst. Selv motorens lyd var regulert – tidlige overfarter med reduserte omdreininger, så samtaler ikke mistet seg i vibrasjoner.
