About Cajoma IV
Første morgen våknet jeg før sola, akkurat da motoren stilnet ved Kelor Island. Det var en stille summing fra havet mot skroget, en svak duft av kaffe som drev fra kjøkkenet, og en himmel farget i myke rosa nyanser over den lave jungelen. Jeg gikk barføtt på teakdekket, som fremdeles var kjølig fra natten, og så hvordan det første lyset traff vannet. Ikke noe spektakel – bare ro, ærlighet, og en følelse av nærhet jeg ikke hadde forventet på en båt bygget for ti personer.
Den første ettermiddagen brukte vi på snorkling ved Menjerite. Strømmen var svak, og korallrevet falt brått ned i det blå. Jeg så papegøyefisk som skrapte på revet, en liten blekksprut klemt inn i en sprekke, og den rare, fredfulle følelsen som kommer når du flyter og verden ovenfor forsvinner. Tilbake om bord på Cajoma IV hadde mannskapet lagt ut kalde handklær og frukt. Jeg slappet av i jacuzzien mens sola gikk ned bak åsene, boblene blandet seg med saltet på huden.
Andre dag begynte før daggry. Vi lå i ro utenfor Padar og klatret stien oppover i halvmørke med lommelykter. Når vi nådde toppen, var himmelen gyllen, og den berømte trebukta lå under oss – bratt, tørr og umåtelig vid. Etter frokost på dekk dro vi til Komodo Island. Vaktmesteren delte ut stavene, og vi fulgte stien gjennom sletter med tørr vegetasjon. Å se drageøgler så tett på – deres langsomme, målrettede bevegelser, tungen som lynet ut – var som å se noe antikt vekke seg.
Senere samme dag svømte vi ved Pink Beach. Sanden er faktisk rosa, selv om det er subtilt med mindre du står rett på den. Det som imponerte meg mer, var snorklingen like utenfor: friske hjernekoraller, klovnefisk i anemoner og en tilfeldig svartspissrev som fløy forbi. Så kom Manta Point. Vi tok på oss draktene og hoppet i uten fins, lot strømmen ta oss. Den første mantan glidet under meg så nær at jeg så mønsteret på ryggen – som stjerner tegnet på hud. Ingenting å røre ved, men opplevelsen føltes personlig.
Siste morgen seilte vi til Taka Makassar. Sandbanken var allerede full av andre båter, men Cajoma IV fant en rolig kant. Vi vada ut, tok de vanlige bildene, og snorklet der ute hvor strømmen førte med seg pelagiske fisker. Et kort besøk på Kanawa fulgte – grunne korallhager, perfekt for avslappede runder. På vei tilbake til Labuan Bajo serverte mannskapet varm te og rakk oss tilbake utstyret vårt, rent og tørt.
Selve båten var 30 meter polert tre og stille effektivitet. Én gjestekabine, klimatisert, med tykt sengetøy og eget bad som aldri tettet seg. Måltidene ble servert familievis: steikt fisk, stekt grønnsaker, tropisk frukt. Ingen overflødigheter, men alt fungerte. Jeg følte meg aldri trangt, selv med ti om bord. Det var luksus i tilbaketrukkenhet – plass, stillhet og tid.
