About Sea Runner
Vi akselererer i gryningslys, og Sea Runners to dieselmotorer faller inn i en jevn humør mens vi skjærer gjennom Bajau Strait. Fra Labuan Bajo tar vi rett kurs mot Manta Point – ikke senere på formiddagen, ikke etter forsinkelser, men tidlig, når kveilene er mest aktive og havoverflaten er speilblank. Dette er ikke en liveaboard med lange rutiner; det her er presisjonskjøring. Vi planlegger strømmen nøyaktig, ankommer før folkemengdene og gir våre gjester en hel time i vannet mens rensestasjonene nedenfor bruser. Du vil se de mørke vingene sirkulere, gli tett forbi, noen ganger flakse rett under maskeglasset.
Sea Runner er bygget for akkurat dette – rask, stabil og uten overflødigheter. Én privat kabine ligger akter, akkurat nok til et par eller en solo-reisende som trenger ly mot sola. Men de fleste av våre gjester holder til på dæk: fordekset er bredt, med putete rekeljer med vinkel for å se rett ned i vannet, og soldekket har skygge fra skinnesystemer så du aldri er helt uteksponert. Vi har flaske, vekter og snorkelutstyr klart – alt er stelt og klart til bruk. Ingen stund på land mens kveilene drifter bort. Guide er i vannet sammen med deg, peker ut rensestasjoner nær korallrev, og roper når en stor hann svinger tilbake.
Klokka 10:30 har vi forlatt Manta Point og kjører sør langs Komodoøya. Vi går ikke i land her – ingen vandring etter komodovarer, ingen tørre turer – men vi kjører nær nok til å se ryggen der overvåkningsdyrene patruljerer. Så tar vi kurs vestover til Pink Beach. Vi ankrene i grunnvann, rett innenfor halvmånen, der sanden gløder svakt korallrød i middagssola. Du svømmer i, ingen tender nødvendig. Det er ingen bar, ingen musikk, bare bølgelyd og kanskje noen få båter i det fjerne. Vi serverer pakket lunsj her – ris, steikt fisk, frukt – fra isolerbokser som har holdt seg kalde siden avreise.
Tidlig på ettermiddagen er vi i bevegelse igjen, og skjærer oss forbi Rinca mot Sebayur. Vannet blir dypblått, og vi leter etter finner – ikke hajar, men delfiner, ofte på bowriden. Vi lover ikke observasjoner, men to av tre turer har de vist seg. På Sebayur ankres vi i 15 meters dyp, og korallslepet begynner rett bak båten. Guide sjekker morgendagens revrapport – batfiskskuler fortsatt nær overheng, en wobbegong sett nær sandkanalen – og peker snorklerne i riktig retning. Vi blir til klokka 16:30, før vi tar den 90-minutters lange returturen til Labuan Bajo og ankommer før havnebelysningen tennes.
Denne båten prøver ikke å være noe den ikke er. Den er ikke for de som vil ha jacuzzi eller king-size senger. Den er for gjester som bryr seg om vannetid, rent utstyr og stram logistikk. Vårt mannskap på tre – kaptein, dekkkar og guide – kjenner hver tidevannsport mellom Gili Lawa og Nusa Kode. Vi justerer avreisetid med fem minutter avhengig av bølgeforholdene i kanalen. Og ja, vi har WiFi – ustabil, men nok til en rask melding fra Manta Point før du slår av. Når solen treffer horisonten og vi glir over speilblankt vann tilbake til byen, vil du vite at denne turen var verdt hvert eneste minutt.
