About D1 Speedboat
Første jeg merket var den rolige motorens summing mens vi seilte gjennom mørket før gryningen, og forlot havnen i Labuan Bajo. Stjernene hang fremdeles lavt over Rinca da besetningen rakte oss varm te, pakket i rene handklær. Ingen pomp og prakt – bare D1 Speedboat som gled jevnt gjennom rolig vann, med skarpt forskip som skar en ren linje mot Padar. Klokka 06:30 lå vi for anker utenfor en halvmåneformet strand med hvitt sand, og så på hvordan himmelen skiftet fra indigo til gull. Ingen folkemengder – bare bølgene og av og til et kall fra en havørn oppe i lufta.
Dette er ikke en liveaboard. Det er noe mer spartansk: en dagbåt uten overflødigheter, lagd for de som vil dekke mye terreng uten bagasje og overnatting. Kabinen under dekk er liten men funksjonell – mer til lagring enn søvn, egentlig – mens det virkelige rommet er oppe. Fordekket, bredt og upåklaget, ble min favoritt. Jeg lå flata på den myke overflaten rett før snorkling ved Manta Point og så skygger gli under oss, før jeg gled ned i vannet akkurat når de første solstrålene traff overflaten.
Ved Pink Beach lå D1 Speedboat for anker i grunt vann, og vi vada i land mens besetningen allerede hadde satt frem drikkevann og frukt på det skyggefulle bakdekket. Ingen overflødigheter, men alt var tidsmessig perfekt. Lunsjen ble servert under markisen – steikt fisk, ris og en skarp sambal som smakte frisklaga – mens vi drev nær Kanawa, der bunnen lå så tett under oss at vi så papegøyefisk gnage på korallene gjennom det turkisfarne vannet.
Det som overrasket meg, var besetningens rytmiske arbeidsflyt. De beveget seg uten støy eller stress. Da vi stoppet ved Kalong for å se flagermusenes kveldsflukt, sto en guide stille i forskipet med kikkert i hånd og pekte ut de første bevegelsene i mangroveskogen. Soldekket var aldri trangt – bare fire rekkjesenger, akkurat nok til at en liten gruppe kunne strekke seg. Og da vi vendte tilbake til Labuan Bajo klokka 18:00, tente byens lys seg én etter én mens vi la til, uten stress, uten panikk.
D1 Speedboat gir seg ikke ut for å være luksus. Men den vet hva den er: en båt som tar deg dit raskt, holder deg komfortabel og lar øyene tale for seg selv. For en dags dykketokt komodo gjennom høydepunktene – Padar sin kurve, den rosa sanden, manta-rensestasjonene – leverer den nøyaktig det den lover. Jeg ville tatt den igjen for en ukedagsflukt, spesielt hvis jeg bare hadde dagslys å bruke.
