About TJI 01
Solen var ennå ikke oppe, men dekket var allerede varmt under føttene da vi strupet ut av Sorongs havn like etter kl. 06:30. Kapteinen kuttet motoren kort nær buktens kant, og lot stillheten legge seg – et par fregattfugler sirklet over de tåkeinnhyllede mangrovene på Kri Island, knapt en kilometer utenfor babord baug. Det øyeblikket – stille, forventningsfullt – definerte TJI 01s rytme: rask når det trengs, stille når det betyr noe. Dette er ikke et fartøy bygget for å slentre gjennom ettermiddager; det er stemt for å dekke avstand mellom Raja Ampats spredte atoller uten å ofre komfort.
Vi nådde Arborek-kaien innen kl. 08:15, og glei mellom korallhoder som kun en erfaren lokal los kunne stole på. TJI 01s grunne dypgang og responsive håndtering betydde at vi kunne smyge oss inn i trange kanaler nær Pianemos lagune uten å sirkle vidt. Mannskapet hadde gummibåten i vannet før vi engang lynte opp kabinene, og satte allerede opp et skyggedekket snorkel-inngangspunkt fra akterrplattformen. Senere, da vi stoppet ved Mike's Point på nordvestsiden av Gam Island, tidsjusterte de ankomsten med tidevannsskiftet – strømmen brakte wobbegong-haier og blåringete blekkspruter ut rett under fall-offet.
Layouten er enkel, men smart: to private kabiner under, hver med enkeltsenger som ikke knirker når båten krenger litt i chop. Ingen bortkastet plass – ventilasjonsristene er plassert for å fange opp luftstrømmen fra framdriften, så selv i ro i middagsvarmen er det en jevn bris. Jeg la merke til at putene på øvre dekk var litt tykkere enn vanlig for et fartøy av denne størrelsen, og håndlistene langs siden er sveiset stål, ikke plast – små ting, men de fikk det til å føles trygt, ikke skisete, å stå i baugen under overgangen fra Wayag til Kabrey.
Vår lengste strekning mellom stedene var bare under to timer – fra Cape Kri til inngangen av Dampier-stredet – og selv da holdt turen seg jevn takket være det dype V-skroget. Mannskapet serverte fersk ananas og kjølte håndklær midt under transitten, ikke fra en bysse, men fra en kompakt forberedelsesstasjon nær roret med isolerte binger og en ferskvannsspylingskran. Lunsj var grillet mahi-mahi med sambal matah, anrettet på melamin men fortsatt varmt, spist i ro utenfor Yenbubas kalksteinsbuer. Ingen sølvservering, men alt ankom da det var lovet, og ingen gikk sultne.
Dette er en dagsbåt som tenker som et ekspedisjonsfartøy. Det er ikke underholdningssystem, ingen AC i kabinene – du er her for vannet, ikke fasilitetene. Men det den mangler i luksusfinisher, gjør hun opp for i presisjon: dykkeutstyrsoppbevaring er tørr og segregert, skyllebøtter er klare ved retur, og mannskapet vet hvilken side av båten som får ettermiddagsskygge på hvert sted. Vi avsluttet tilbake i Sorong rett før kl. 18:00, med himmelen stripet i gull over fergeterminalen – en full rundtur gjennom hjertet av Raja Ampat, gjennomført på en enkelt, sømløs dag.
