About Ilike
Første morgen på Ilike våknet jeg av vannet som slo mot skroget og lukten av sterk javanesisk kaffe. Solen steg akkurat over Wayag-øyene og malt kalkstensformasjonene i bløtt gull. Jeg gikk barfot på teakdækket, som fremdeles var kjølig fra natten, og så en fiskebåt gli stille mellom to øyer. Det føltes som om vi var de eneste menneskene i hele øhavet. Med sine 32 meter er Ilike ikke den største båten, men med bare én sengestue føltes hele skipet som om det var vårt eget.
Hele første dag tilbragte vi i Dampier Strait, ett av Raja Ampats mest biologisk mangfoldige områder. Veilederen vår, Pak Joko, pekte ut et par wobbegonghai som lå gjemt under en kant ved Cape Kri. På én enkelt dykketur telte jeg 17 ulike fiskearter. Etter lunsj drev vi med strømmen ved Manta Sandy, der tre manta-rocker sirklet rundt oss som trege, grasiøse satellitter. Én kom så nær at jeg kunne se hver enkelt flekk på ryggen – et fingeravtrykk, som forskere bruker til å identifisere individer.
Hver kveld lå vi for anker i en annen bukt – én natt nær Arborek, der vi svømte i land for å besøke en liten landsby skole. Barn vinket fra brygga og ropte "Hello!" i fullt samklang. Båtens mannskap hadde satt opp et bord på akterdekk med kalde Bintang-øl og grillstekte mahi-mahi-skiver. Middag serveres under stjernene: gul karry med kokosris, papayasalat og stekte banankaker. Generatoren gikk av klokka 22, og det eneste lyden var av og til et plask når en fisk hoppet.
Andre morgen tok oss til Wayag Lagune. Vi klatret opp til det berømte utsiktspunktet – 238 tresteg opp en bratt bakke – og kollapset på toppen, pustløse men overveldet. Utsikten var vanvittig: et labyrintisk mønster av soppformede øyer omgitt av vann så klart at det så ut som glass. Etter lunsj snørlte vi over et rev nær Penemu-øyene. En grønn skjelddykke svømte ved min side i nær én minutt, fullstendig uforstyrret. Jeg kunne se nøyaktig hvordan skallbetsjene satt, og hvordan finnene beveget seg som sakte svingende vifte.
Tilbake om bord rakte mannskapet oss handklær og varm ingefærte. Ilike kjører på solenergi med dieselgenerator som reserve, så dusjene var korte men varme. Sengestuen – tydelig designet for et par eller en solo-reisende – hadde kingseng, skrivebord og porthull med utsikt til havet. Trearbeidet om bord er mørkt jerntre, håndpolert med en glatt, voksaktig følelse. Det er ingen AC, bare loftsvifte og tverrventilasjon gjennom vinduer med teakrammer.
På siste morgen stoppet vi ved et blått hull nær Gam Island. Det var grunt nok til å stå, men veggene falt bratt ned i mørket under oss. Skvader av fusilierfisk svømte nær overflaten som sølvmynter. Når vi kom opp, hadde mannskapet satt frem frokost med nasi goreng og fersk mango. Mens vi seilte tilbake til Sorong, satt jeg på baugen med bena dinglende og så solen brenne bort morgentåka. Det var ikke flashy, men det føltes ekte – som om vi hadde sett Raja Ampat ikke som turister, men som gjester.
