About La Nissa
Vi holder forstavlyset tent etter midnatt i skjellpelsesongen i Sebayur, bare lenge nok til at de nyklekte skjellpelsene kan krype fra reiret og ut i bølgene uten å bli desorientert. Det er ett av de små disiplinpunktene man lærer seg etter mange år i Komodo – strømmene, tidevannet, dyrenes rytmer. La Nissa, på 26 meter, reagerer godt i sundene mellom Rinca og Padar, der vannet ofte blir speilblankt rundt 08:00 hvis man planlegger tiden riktig. Hun ble bygget i 2017 i Sulawesi, med tradisjonell håndverksteknikk, men med moderne skrogforsterkninger vi insisterte på etter å ha sett for mange skrog belastet i Dampier Strait. Derfor glir hun stabilt gjennom tidevannsstrømmene nær Batu Bolong.
Vårt mannskap på åtte kjenner hennes små særegenheter: den svake vektleggingen til babord når ferskvannstankene er under halvfull, hvordan kjøkkenkomfyren oppfører seg i dønninger utenfor Kanawa. Vi kjører henne med 8 knop gjennom kanalene – raskt nok til å dekke strekningen, sakte nok til å holde luften i kabineområdet kjølig uten å overbelaste anlegget. De to hovedområdene for gjester – ett skyggefulle loungesal med teakbåser, og ett åpent soldekk forut – er plassert der bevegelsene er minst merkbar. Gjester som skal til Pink Beach på dag to, sovner ofte der midt på formiddagen og våkner akkurat når vi anker i grunnvannet der korallene gir sanden en rosa farge.
Ruten er fastlagt av en grunn: vi forlater Labuan Bajo klokken 13:00 på dag én for å nå Kelor klokken 16:30. Det gir nok tid til en 45-minutters vandring til ryggen, og deretter en snorkeltur i rolig vann langs revet før kvelden. På dag to betyr Padar ved soloppgang at vi er fortøyd klokken 05:45, slik at gjestene kan gå turen mens øya fremdeles er kjølig. Mot slutten av formiddagen flytter vi oss til Komodo Island for den rangerledede dykketokten med Komodo-øgler ved Loh Liang – planlagt til klokken 10:00 for å unngå varmen fra fastlandet. Etter lunsj seiler vi til Pink Beach, der strømmen holder seg rolig til klokken 15:00. Deretter er det Manta Point klokken 16:00, der vi driver med strømmen og snorkler blant mantaer mens rensingsstasjonene er aktive helt til solnedgang.
Dag tre starter på Taka Makassar – en sandbank som dukker opp ved lavvann, perfekt for bilder over frokost. Vi er i vannet der klokken 07:30, før vi flytter oss til Kanawa klokken 10:00 for å se korallveggen langs den nordlige bristen. Mannskapet lager lunsj tidlig fordi vi planlegger å ankomme kaien i Labuan Bajo klokken 15:00, noe som gir gjestene buffer til kveldsflyene. Vi kjører ikke forbi klokken 16:00 – for mange nærkollisjoner med drivstoffmangel og mørk landing.
La Nissa har plass til 17 personer i seks kabiner, men vi opererer denne ruten som en to-kabinsbåt for private charter. Hovedsuiten ligger akter med direkte tilgang til dekket; den andre tvillingkabina er forut, isolert fra motorstøy. Begge har åpne porthull og individuell klimastyring. Fellesbad er mellom kabiner, ikke ensuite – vi valgte fri lufting og mer plass framfor private fasiliteter. Det innendørs spisesal har klimaanlegg fra 07:00 til 21:00, men det egentlige avslapningsområdet er det skyggefulle bakdekket, der de late stolene vender mot vannet og mannskapet holder en kaffekanne varm etter dykk.
