About Maheswari
Første kveld fortalte meg alt. Vi gled inn i Kelors halvmåneformet bukt like før klokken 18:00, og himmelen brant i aprikosfarger bak øyas ryggrad. Jeg sto på Maheswari sitt friluftsdekk på toppdek, barføtt, med en kald Bintang i hånden, og så på mens mannskapet i stillhet forankret uten et ord. Ingen stress, ingen rop — bare perfekt timing. Båten lå stødig, 30 meter teak og jernved, lang nok til å føles solid, men smidig nok til å gli mellom øyene som en lokal kora-kora.
Maheswari tar maksimalt 20 gjester fordelt på 8 kabinner, men på vår 3D2N tur med delt kabin hadde vi 14 om bord. Min kabin, en av to dobbeltkabinner på underdekk, hadde solid teakinteriør, en ekte lese lampe festet til skottet og et ventilasjonsgitter som faktisk førte luft — ingen grunn til å slå på takviften med mindre det var middagstid. Badet var kompakt men tørt, med saltresistente fliser og dusj som hadde godt trykk, noe sjeldent på båter av denne størrelsen. Jeg la merke til at håndkledene var av bomull, ikke fleece, og de holdt seg tørre hele turen.
Klokken 05:30 på dag to seilte vi i mørket mot Padar Island, med motorer på lavt opptur. Oppstigningen til utsiktspunktet ble først belyst av hodepinner, og så plutselig av en soloppgang i laksefarget sol som skylte over de skarpe buktene. Etter frokost om bord — bananpannekaker, sterk kaffe, fersk papaya — seilte vi til Komodo Island. Rangeren førte gruppen gjennom savannen, med øynene skarpt rettet mot drager. Vi så tre, en som solbadet seg nær en vannpøl, med tungen som flakset i luften. Varmen var tykk klokken 10:00, men brisen tok til mens vi nærmet oss Pink Beach, der sanden lyste korall under føttene.
Lunsj ble servert utendørs på toppdek: grillfisk med sambal matah, agurkesalat og nypresset kokosvann drukket rett fra skallet. Klokken 14:00 var vi i sjøen for snorkling ved Manta Point, og innen få minutter svevde en ung manta under meg, vingene som beveget seg som silke. Mannskapet hadde tidsfestet det perfekt — svak strøm og god sikt. Den kvelden forankret vi ved Kalong Island, en liten øy tett befolket med fruktfugler. Når solen sank, strømmet tusenvis ut fra mangroveskogene i spiraler, på vei vestover for å finne mat. Ingen kommentarer, ingen musikk — bare det naturlige showet.
På siste dag stoppet vi ved Taka Makassar, en sandbank som dukker opp ved lavvann. Vi vadede ut, lo og tok bilder i midjedyp vann. Deretter Kanawa Island, der revet faller gradvis. Jeg flyt over klovnefisk i anemoner, en hawkbill som svømte forbi som en urverk. Klokken 13:00 var vi tilbake om bord, med baggasje pakket. Turen tilbake til Labuan Bajo tok to timer — akkurat nok tid til å dusje, ta en siste kaffe og se Komodo forsvinne i tåken. For familietur i Komodo med barnevennlig båt er Maheswari et sterkt valg, og en av de mer overkommelige phinisi-yachtcharterne i nasjonalparken.
