About 3 Island
Den første morgenen våknet jeg før soloppgang til lukten av salt og diesel, mens motoren tikket svakt mens vi drev mot Padar. En i mannskapet rakte meg en termos med søt javanesisk kaffe uten å spørre, siden vi alle skulle være oppe for turen. På dekk blødde himmelen oransje bak den takkete silhuetten av øya. Vi var den eneste båten på nordsiden. Innen kl. 06:15 hadde vi klatret opp serpentinene med støvlene som glei i vulkansk grus, og nådd kammen akkurat da solen traff de tre halvmåneformede buktene nedenfor. Derfra så havet ut som knust glass – turkis, dypt blått og smaragdgrønt som møttes i skarpe linjer.
Resten av den dagen beveget vi oss som skygger mellom øyene. Etter Padar anket vi nær Komodo Village, der vi fulgte en ranger til dragevandringen. En massiv hann-øgle lå utstrakt over stien med tungen flaksende, helt uimponert. Senere, ved Pink Beach, snorklet vi i vann så varmt at det føltes som badevann, og så papegøyefisker som gnog på koraller rett under overflaten. 3 Islands guide pekte ut en liten blekksprut som presset seg mellom steiner. Ved Manta Point sirklet to mantarokker båten i tjue minutter, med vinger som rørte opp strømmen. Jeg hoppet i med redningsvest og fløt med hjertet i halsen, mens én passerte så nær at jeg så mønsteret av arr på ryggen.
3 Island var ikke kjempestor – bare én kabin for mannskapet og fellesområder – men det føltes aldri trangt. Fjorten av oss spredte oss lett. Overdekket hadde lange puteomsdekkede benker under et kalesje-tak, perfekt for en høneblund mellom stopp. Til lunsj serverte de grillet mahi-mahi med sambal og papayasalat på bananblader. Ingen finansering, men alt smakte ferskt. En kveld spiste vi på Kanawa Island, med tallerkener balansert på fanget mens tidevannet krøp opp stranden. Personalet hang eventyrlys mellom stolene. Det var ikke luksuriøst, men det føltes ekte.
Den siste morgenen traff vi Taka Makassar. Strømmen var mild og korallen var tett – staghorn, hjerne- og platekoraller som dekket sanden. Jeg så et par klovnefisker pile gjennom en anemone, og senere en grønn havskilpadde som glei forbi som om den hadde all tid i verden. Tilbake om bord skiftet vi på akterrplattformen og skylte av oss i saltvannsdusjer. Båten hadde to uteområder – ett i baugen med gulvputer, ett i akter med utfellbare seter over vannet. Vi ankom Labuan Bajo klokken 15:00, akkurat idet markedsbodene pakket sammen. Jeg følte meg ikke ødelagt av solen eller sjøsyk – bare mett, på alle måter.
