About Flores Utama
Vi holder forsen mot strømmen utenfor Manta Point, med motorer i tomgang mens gjestene glir ut i vannet akterut. På 76 meter danser ikke Flores Utama i bølgene som de mindre båtene gjør – hun står fast. Det er noe man lærer etter tjue sesonger i disse sundene. Hennes lengde gir oss plass til å strekke ut, men likevel holde alle innenfor synsvidde. Vi følger med nøyaktighet på tidvannet mellom Komodo og Rinca, og med bare én kabine er det ingen tvil om hvem som er hvor.
Våre gjester er her for parkens fulle rytme, ikke bare fotoposer. Vi planlegger turen til Padar før daggry, og anker utenfor Sebayur kvelden før, slik at vi er nær nok til å fange første lys på stiene. Stigen er bratt, men verdt det – du ser fem bukter bre seg ut når solen stiger over ryggen. Etterpå drifter vi sørover til Pink Beach, der sandens rosa farge kommer av knust korall, ikke noe markedsføringsnummer. Vi anker i buktens nordlige kant, skjermet for ettermiddagsvellen.
Mot midt på dagen den andre dagen er vi i strømmen utenfor Batu Bolong. Strømmen følger revkanten – der er det mantaer kommer for å renses. Vi går nøye gjennom utstigningspunkter, og slipper så ut én gruppe om gangen. Besetningen holder øye med overflaten og følger boblene. Ettermiddagen tar oss til Kanawa, der sandbanken kommer til syne ved lavvann. Barn elsker å grave etter skjell der, og den gruntgående bukten er trygg for førstegangs snorklere. Vi kaster ut et nett akterut med skygge – perfekt for å flyte i ro etter lunsj.
Den siste morgenen tar vi oss østover til Taka Makassar. Det er lengre strekning, men vannet blir glassblått når vi er forbi Banta. Sandbanken der flytter seg med musong, så vi sjekker dybden med øyet før vi slipper gjestene i land. Vi har sett seks revhaier som patruljerer kanten i løpet av én snorkeltur. Klokka 15:00 navigerer vi tilbake gjennom øyene mot Labuan Bajo, og serverer kaffe og lokalt frukt mens lysene tennes langs kysten.
Måltidene er åpne på øverste dekk – ingen faste sitteplasser, ingen stramme rutiner. Galetten kjører på propan, ikke induksjon, så de friterte bananene blir sprø som de skal. Vi bruker fersk fangst når styrmannen tar en tunfisk underveis, men tvinger det aldri på gjestene. Det er alltid ris, suppe og stekt grønnsaker til. Vannet er filtrert om bord og lagret i rustfrie tanker – vi fyller opp vannkanner to ganger daglig.
Vi hevder ikke å være raskest eller mest flamboyante. Flores Utama er bygget for tilstedeværelse, ikke fart. Skroget er av jernved og teak, satt på stålramme. Hun trenger ikke et dusin kabiner for å gå i null. Den ene kabinen betyr at vi tar én gruppe om gangen – familie, venner eller enkeltreisende som melder seg på et planlagt etappe. Vi håndterer tidvann, menyer og snorkelbriefinger – du trenger bare å møte opp med fins og sans for riktig timing.
